Tradisjonell markering

Aspirantene i Iveland hornorkester startet den musikalske delen med melodien "Bjelleklang". En ny julesang ble fremført, før ordfører Gro-Anita Mykjåland holdt sin adventstale. Hennes tale avsluttes med en nedtelling fra 5-4-3-2-1 - og heldigvis fikk vi lys på den flotte julegrana på første forsøk! Vi avrundet markeringen med to nye julemelodier fra Iveland hornorkester.
Etterpå var det adventsamling i Iveland kirke.   

Ordfører tale 550x500
Ordfører Gro-Anita Mykjåland

Julegran 750x560
Julegrana lyser opp Åkle
Iveland hornorkester
Iveland hornorkester

AdventsamlingEt koselig motiv fra adventsamlingen, tatt fra bakerste benk...
Det er 6. klasse ved Iveland skole som har pyntet kirka til jul i år.

Ordførerens tale

Kjære alle sammen!

Tenk hvor lite vi faktisk vet om framtida, dere. For ett år siden så var det ikke i våre tanker at dette året skulle bli slik det har vært.
Ikke lenge etter at vi rundet nyttår i 2020, og så frem til et nytt og blankt tiår, så ble verden truffet av uvirkelig pandemi. Først var dette noe som ikke angikk oss. Det handlet om folk og forhold langt borte. I Kina, Asia, USA. Men så kom det uvirkelige meldinger fra Italia. Og Spania. Så returnerte noen turister tilbake til Sørlandet fra ferie på kontinentet. Og plutselig var Corona-virkeligheten der ute i den fjerne verden vår virkelighet – eller uvirkelighet.

Nå har vi levd med sykdomsutbrudd og smittefare rundt oss i mange måneder. Vi kjenner på det. Det er slitsomt. Hele tiden passe på. Begrense reising, være sammen med få, holde avstand, vaske hender, sprite oss. Arbeidsledigheten øker og det gir enda større rom til bekymring for mange. Vi bekymrer oss for hvordan julen skal bli. Vil vi kunne samles til feiring? Hvis ikke, hvem skal være sammen med hvem? Høsten har vært våt og vindfull. Det hviler en usikkerhetens skygge over adventstiden vi går inn i.

Samtidig opplever jeg at mennesker jeg møter bryr seg. Og vi bryr oss kanskje mer om hverandre nå? Vi trenger å bry oss. Sørge for at livene vi lever ikke blir innholdsløse og ensomme. Det vil ennå gå en stund før vi kan puste ut. Vi må derfor holde ut, ta vare på hverandre – og holde sammen.

År 2020 er det året Nakstad ble født. Espen Rostrup Nakstad. Den assisterende helsedirektøren som var fullstendig ukjent for de aller fleste av oss i februar.  Nå vet alle hvem han er. Han har vært nasjonens trygge og rolige røst gjennom pandemien så langt.
Han har informert, forklart, gitt råd, formaninger - og håp. Vi trenger slike Nakkstader. De som gir oss trygghet i det utrygge. De som gir oss håp når det kanskje virker håpløst. 

Slike medmennesker har vi også i vår kommune. La oss lene oss på hverandre når det røyner på. Gripe fatt i det trygge, det normale, det som gir håp. Ikke la oss dramatisere og lete etter det dystre. Dette vil gå over. 

Vi har startet på en adventstid hvor vi har alle muligheter til å se fremover. I år tenner vi flere lys – og vi gjør det mye tidligere - enn vi noen gang har gjort. Vi trenger det. Vi skal kose oss med våre nærmeste, og vi skal ta vare på de som er alene. Når vi ikke kan møtes så mange, har vi teknologi til likevel å komme i kontakt med hverandre. La oss bruke sosiale medier på en positiv måte. Vise omsorg, inkludere, oppmuntre og glede. De som ikke har tilgang til å være sosial på dette viset, må vi bry oss om på annet vis. 

Jeg sa innledningsvis noe om hvor lite vi faktisk vet om framtida, det har dette året vist oss. Og mitt ønske for julen og det nye året er at vi ikke skal bruke tida vår på å bekymre oss, jeg håper at vi finner styrke til å stole på at ting vil gå bra. Og husk, om du kjenner på en bekymring så er det mennesker som ønsker å lytte og hjelpe til slik at hverdagen skal bli lysere og bekymringene mindre. 

La oss bruke adventstiden til å løfte det positive. Vi bor i en kommune som så langt har klart seg bra gjennom de siste månedene. Takk til hver og en som har bidratt til å begrense smitten! Jeg håper det fortsetter slik. Vi vet at det kommer en normal hverdag. La oss imens dyrke gleden over det som tross alt er bra. Inger Hagerup skriver det så fint i første vers av diktet «Advent»:  
«Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.» Det er det vi skal gjøre: La oss i ukene fremover tenne lys for og med hverandre – for glede! 
I det andre verset i diktet skriver Hagerup at vi skal tenne et lys til – det tenner vi for håp. Det er mitt ønske for alle oss som er innbyggere i Iveland; at vi skal tenne lys både for gleden og håpet. For mens vi venter på igjen å kunne reise dit vi vil, være sammen med så mange vi vil og møtes på en naturlig måte i lag og foreninger. Så må vi hjelpe hverandre til å holde motet oppe, dyrke gleden og håpet.

Ønsker oss alle en lys adventstid, en god jul – og et normalt nytt år. 

Kontaktinformasjon